Lånekontoret – Har kommet til Smalgangen

Mangler du penger og har en gitar eller en klokke til overs? I mai åpnet det et nytt tilbud på Grønlands Torg. Lånekontoret i Oslo har fått en ny filial, der folk kan pantsette verdisaker og låne penger.

Tekst og foto: Tore Kristensen

‒ Før var det litt tabubelagt å gå på «Stampen», men ikke nå lenger, forteller Yunus Celik, sjefen på det nye Lånekontoret. Han er hentet inn fra Sverige der han har jobbet i Pantbanken, som mange i Norge kjenner fra TV-serien med samme navn. Grønlands Torg Magasin treffer Yunus sammen med Helle Biseth Markussen, som er daglig leder for Lånekontoret i Kirkegata. Det har vært det enste kontoret av sitt slag i Norge de siste årene. Kontoret ligger i gamle banklokaler med hvelv og gamle bankbokser fulle av klokker, sølvtøy og gullringer, fint pakket inn i brunt papir og merket med nummer. I et gammelt hvelv henger det bunader på rekke og rad. Gamle gitarer står sirlig stablet i en hylle, og en håndverker har pantsatt drillen sin. Når han får seg nye jobber, kommer han tilbake og henter ut maskinen.

Strenge regler: Den første «Stampen» ble opprettet i 1888. På det meste var det elleve Lånekontorer bare i Oslo, med over 50 ansatte. Antallet Lånekontorer har svingt litt med tilstanden i samfunnet.

‒ Hva hendte, hvorfor ble alle unntatt ett kontor lagt ned?

‒ Lånekontoret har i alle år vært eiet av en bank, fordi man i Norge må være en finansinstitusjon for å drive denne type virksomhet. Etter flere fusjoner var det Nordea og Nordea Finans Norge som var eiere, og pantbankvirksomhet er ikke noe typisk bankvirksomhet. Pantbank er mye mer vanlig i Sverige enn i Norge, og Lånekontoret har i mange år vært medlem av Pantbankföreningen i Sverige. Dette førte etter hvert til dialog mellom Nordea Finans og Pantbanken Sverige, og i juni 2021 var salg av Lånekontoret en realitet. Nå eies vi av AB för Varubelåning, Pantbanken Sverige. Helle Biseth Markussen forteller at Lånekontoret gjør akkurat det samme som de har gjort siden 1888. Men det er en stor endring nå i forhold til hvitvasking og GDPR. ‒ Det har blitt endrede krav til legitimasjon. Nå skanner vi pass eller ID-kort på kundene våre, og vi sjekker adresse mot Folkeregisteret, sier Helle. 

Menneskekjennere ‒ Vi har sett mye kontanter her i Oslo også. Fra vi begynte med data i 2003, har det stadig blitt utviklet et bedre system. Nå benytter alle kontorene til Pantbanken Sverige, med filialer i Norge, Sverige og Finland, det samme datasystemet. Kundene våre får mange spørsmål om de pantsatte tingenes opprinnelse når de låner, forteller Helle, og legger til at det samme gjelder pengenes opprinnelse. Dersom et pant ikke blir hentet, vil det etter hvert bli varslet eier, før det vil bli solgt på auksjon. Dersom det ikke blir solgt på en slik aksjon, vil det legges ut til salg i vår nettbutikk. Ved kjøp av varer på denne måten, må kjøper svare for midlenes opprinnelse dersom det gjelder store beløp.

‒ Noen tror at Lånekontoret er et bra sted for omsetning av stjålet gods. Da tar de feil! Vi har etter hvert blitt gode menneskekjennere, og vi har et godt samarbeid med Politi og Økokrim, forteller Helle.

‒ Kommer det inn en mann med et damesmykke, ja da må vi vite hvem som er eier av dette, sier Yunus. Helle legger til at hvis du skal låne på en bunad, er det en selvfølge at du kjenner til hvilken bunad dette er, og at eierforholdet kan bekreftes. Vekkerklokka – De ansatte på Lånekontoret har opplevd mange artige og snodige historier. ‒ Blant annet har vi tatt imot en gulltann. Gull er gull, og tanna var tørr og fin. En litt eldre historie er om han som lånte på vekkerklokken sin. Han lånte på morgenen og dro ned på kaia og kjøpte fisk som han videresolgte. Så kom han tilbake og hentet klokken, for han måtte jo opp dagen etter, forteller Helle med et smil.

Yunus sier at folk låner mest på gull i Norge. Rundt nitti prosent av det som pantsettes er gull.

‒ Det er enkelt å verdsette, og gullprisen er «all time high» nå. Det gjør nok at flere enn vanlig pantsetter gullvarer. Eksklusive klokker lånes det også mye på. Rolex hadde en veldig stigning i fjor, men der er prisen nedadgående nå. Det samme gjelder diamanter, de går ned i pris, sier Yunus.

På Lånekontoret Kirkegata jobber det seks personer. Lånekontoret Grønland startes opp med Yunus og ytterligere en medarbeider i utgangspunktet. 

Tabubelagt? Å gå på «Stampen» var i tidligere tider noe man ikke skrøt av. Man hadde kanskje mistet jobben, eller hadde økonomiske problemer av andre årsaker. Da var det gjerne arvesølvet som ble tatt med på «Stampen».

‒ Er det tabubelagt å komme til dere? ‒ Det har nok vært det, men det er mindre skambelagt i dag. For noen år siden traff jeg en jeg kjente som var innom i Kirkegata. Han ble ukomfortabel i situasjonen, og ba meg om å ikke si dette til noen.

«Dette er jo en veldig real måte å låne på»

Vi har selvsagt taushetsplikt, og vil aldri snakke med noen om hvem som låner hos oss. Dette er jo en veldig real måte å låne på, fremfor for eksempel å benytte et kredittkort, sier Helle. Overskuddet går til pantsetter eller veldedige formål.

Når du skal pantsette fungerer det omtrent slik: Har du en klokke med en annenhåndsverdi på ca. kr 10 000, er det naturlig at du får låne ca. kr 6 000 kroner på denne. Låneperioden er fire måneder. Når du skal hente tilbake klokken kommer renter og gebyr i tillegg til lånesummen. Du kan også fornye lånet i fire nye måneder. Dette kan du gjøre så mange ganger du vil. 

‒ Men vi informerer kundene våre om at dette er ment som et kortsiktig lån. Det blir dyrt å ha et lån over lang tid hos oss. Hvis du ikke betaler, får du et varsel etter ca. åtte måneder, og seks uker til å gjøre noe med lånet. Hvis du da ikke henter, legges pantet ute på nettauksjon. Blir det solgt med overskudd, tilfaller dette lånekunden. Et underskudd dekkes av Lånekontoret. Dersom et eventuelt overskudd ikke blir hentet i løpet av tre år, så går dette til veldedige formål. Frigitt overskudd for 2023 ble gitt et pikebarnehjem i Nepal, og da ble det overført kr 150 000. Tidligere har vi også gitt rundt kr 300 000 til «Åpen kirke» og Domkirken i Oslo, samt hjulpet vanskeligstilte familier i Osloområdet via Fattighuset. 

Rolex or «Lolex»? Yunus er ekspert på klokker og biler. I Sverige kan man også pantsette biler. I Norge kan man kun pantsette ting som det er mulig å levere i luken på Lånekontoret. 

‒ Det er ekstremt vanskelig med klokker. Ved lån på en Rolex må vi være enige med kunden om at vi kan åpne klokken. Vi har både utstyr og ekspertise til å utføre dette. Kopiene i dag er så gode, og det er nesten umulig å se fra utsiden om det er fake, sier Yunus.

‒Selv urmakere kan ha utfordringer i denne sammenheng forteller Helle, som synes det er veldig spennende med det nye kontoret på Grønland. ‒ Det er nok mange som ikke kjenner oss der.

Grønland eller Grønland? Yunus tror det blir veldig bra på Grønland. Han synes det er et spennende område, men ble litt satt ut da den gamle sjefen hans fra Pantbanken i Sverige spurte om han ville starte opp en ny filial for Lånekontoret på Grønland i Oslo.

 ‒ Grønland, jeg visste ikke at det fantes et slikt område. Er det Grønland, altså øya han mener? Jeg måtte forske litt. Min bror bor i Trondheim. Han sa at det var et fantastisk flerkulturelt område i Oslo sentrum. Under intervjuet bodde Yusuf fremdeles i Stockholm.

-Jeg bor i dag i Stockholm i et lignende område. Jeg er jo både vant til å jobbe og bo i et flerkulturelt område. Opprinnelig er Yunus kurder og ble født i Tyrkia i 1992. Først var familien femten år i Østerrike, før de flyttet til Sverige for seksten år siden. Han snakker kurdisk, tysk, svensk og engelsk. 

‒ Jeg er veldig språkinteressert, sier han og forklarer at på tyrkisk betyr Yunus delfin, og Celik betyr stål. Det er altså Ståldelfinen du treffer i luka på Lånekontoret Grønland i Smalgangen.

Den verdiløse skålen ‒ Er det en historie fra tiden i Pantbanken du vil trekke frem?

‒ Det kom inn en kunde med en liten kinesisk skål i porselen. Kinaporselen er jo et vanskelig område å beregne verdi på. Han ville låne kr 200 til medisiner. Jeg satt i kassa og ville hjelpe kunden, men trodde ikke skålen var verdt noe. Jeg ga likevel kunden 200 kroner. Etter en stund var det klart for auksjon og jeg sendte varsel, men kunden svarte ikke. Skålen ble lagt ut til kr 300 kroner. Da fikk vi dekket renter og gebyr, men jeg trodde ikke den ville selge, forteller han. Skålen gikk for kr 32 000. 

‒ Det viste seg å være en meget verdifull skål. Det kunne eksperter finne ut fra stemplet på undersiden. Det ble jo et ordentlig overskudd. Jeg ringte kunden og fortalte at han hadde et overskudd på over kr 30000. Kunden kom og begynte å gråte, men av glede. Han var kjempefornøyd. Det kjentes bra, sier Yunus Celik og tilføyer:

‒ Vi er jo bare mennesker, og vi kan låne ut på feil grunnlag av den grunn, men det er ikke ofte det skjer.