Grønland foran og bak fasaden

Tekst: Tore Kristensen Foto: Bård Gundersen

Grønland har fått mye negativ medieomtale de siste par årene. Ungdomskriminalitet, vold og narkotika har preget overskriftene, men mange av de som bor i bydelen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene. Det vi lurer på er hva krimreporteren tenker om den saken. Stemmer omtalen? Hvordan er hans Grønland, foran og bak fasaden?

‒ Jeg kommer akkurat kjørende fra et jobboppdrag i ambassadestrøket på vestkanten. Det er så fint å komme hit til Grønland. Her er det ingen tuting som i Drammensveien. Folk er lugne, mer chille her. Også har jeg gode barndomsminner herfra, sier han.

Bollywood på VHSFaren hans kom fra en liten lands-by i Punjab i Pakistan og ville ikke bo i en stor by, så da ble det Lier. Mannen som ser bak fasaden, ble født i Drammen. Først ville han bli politiker, men så ble han i stedet journalist som ser politikerne etter i kortene.

‒ Da pappa kom til Norge i 1970 ble innvandrerne kalt fremmedarbeidere. De første som kom var hovedsakelig fra Pakistan, India, Tyrkia og Marokko. De tyrkiske kom til Drammen og jobbet på papirfabrikk, mens pakistanerne begynte i ulike serviceyrker i Oslo. Mange bosatte seg her på Grønland.Han forteller at det fantes ingen innvandrerbutikker de første årene. Ingen i Drammen eller i Lier. Hvis de skulle få tak i krydder og varer som kom fra hjemtraktene, var det i begynnelsen bare ett alternativ.

‒ Det var butikken til Zahoor. Han importerte ting rett fra utlandet, og holdt til der Grønland Basar ligger nå. Etter hvert ble det flere butikker som skulle dekke andre behov.

‒ Det var her på Grønland man også fikk leid Bollywoodfilmer på VHS, mimrer Kadafi og legger til: VHS … Nå høres jeg litt gammel ut, i dag ligger jo alt tilgjengelig på Netflix. Men jeg har jobbet i video-sjappe. Det var kult.

«Grønland er det nærmeste vi kommer 
en verdensmetropol i Norge.»

ET GLASS CHAI: For Kadafi Zaman er Grønland mange gode barndomsminner. Her er 
han tilbake og nyter et rykende varmt glass med te på kafe Chaiwala i Smalgangen. Te 
heter chai på punjabi, og chaiwala betyr temaker.

Moskéer og brune sjapper

Med årene ble Grønland også et sted for å utøve religion.

‒ Det var her de største moskeene kom. Nå er ikke jeg så veldig religiøs, men det ble også et sted der vi kom for å feire id. Faderen tok oss alltid med hit.

Han trekker også frem at det etter hvert kom mange kule utesteder på Grønland, som Dattera til Hagen, Asylet, Lompa og Pigalle.

‒ Også Ivars Kro og Startgate. Det morsomme er jo at mange av stedene var eid av venner av pappa. Folk som offisielt hadde et strengt forhold til alkohol, de drev de bruneste sjappene. De er faktisk et produkt av de første innvandrerne.

Kadafi ser ut over folkelivet på Grønlands Torg. Han tar en liten pause, mens han tenker.

‒ Det er fine minner. Grønland er et sted med mye hjertevarme. I TV2 tok vi tempen på Grønland under pandemien. Folk er veldig hyggelig her, og stilte velvillig opp til intervju. Prøv å gjør det samme på Frogner. Da får du NEI du, jeg har ikke tid, skal i møte eller hente barn … Mens her er det sjelden man får slike svar. Folk er veldig nysgjerrige og snakker.

«Grønland er et sted med mye hjertevarme.»

En annen ting han liker med Grønland er utvalget av mat.

‒ Her får jeg favorittmaten min, pakistanske lamshops. Pleier å bestille det fra en restaurant ved siden av eldresenteret. De har helt sinnssykt god mat.

Alle storbyer har utfordringer

Kadafi forteller at det er ingen steder ellers, der du har moskeer og utesteder vegg i vegg som her på Grønland.

‒ Jeg har venner som bevisst bor her fordi det er et yrende folkeliv. Men så er det slik at det er negati-ve sider midt i en metropol. Slik er det i alle store byer.

‒ Hva er bak fasaden her på Grønland?

‒ Det ligger vel egentlig foran fasaden, med åpenlyst narkosalg under brua og langs Akerselva. Vi laget en reportasje for TV2: Hvor lang tid tar det før jeg blir stoppet og tilbudt narkotika? Det tok et minutt. Vi hadde også med oss daværende ordfører, Fabian Stang, han fikk også tilbud, sier han med et skjevt glis.

Gjennom jobben i TV2 har han også fulgt Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug på Grønland.

‒ Skal jeg være helt ærlig. Det er sjenerende å se at folk selger narkotika, men jeg tror ikke det er mer her enn andre steder i Oslo. Området tiltrekker seg selgere og kunder fordi det ligger supersentralt til. Det er beliggenheten.

Ifølge Kadafi omsettes det narkotika rundt om i hele Oslo, både på Holmlia og Furuset.

‒ For ikke å snakke om Oslo Vest. Der flyter det med kokain. De har mer penger. Det selges på utesteder, på døren, eller på sosiale medier. Gå på Snapchat, der får du menyer. Si at du står utenfor Majorstuakrysset. Så kommer de, mens her på Grønland kan vi si at det er mer godt gammeldags salg, der alle dealerne er.

‒ Ikke bekymret for svenske tilstander

Krimreporteren gjennom 24 år mener at det er fordi salget er så synlig at politikerne blir trigget.

‒ Vi har sett forflytningen fra uli-ke steder i byen. Før var det Plata, nå her. Snart er det flyttet et annet sted i byen.

Det han derimot synes er bekymringsverdig er ungdomskriminaliteten og vold.

‒ Da jeg jobbet i VG i 2003 skrev vi om A- og B-gjengen og Young Guns. For dem handlet det om territorium. Slik er det også i dag. Det er krig om kundene. Men forskjellene er at det er stadig yngre selgere, mer vold, slåssing og knivstikkinger som har vært veldig stygge. Nå har det gått for langt og politiet måtte inn.

Men han tror det forsvinner igjen.

‒ Dette er syklisk. Gjengene fra begynnelsen av 2000-tallet er knust. De ble buret inne, ble voksne og nå er de borte. Jeg har vært i Rinkeby utenfor Stockholm, der kan du ikke gå med kamera. Du må gå med pressevest og hjelm. Som i en krig. Tror ikke det kommer hit. Jeg er ikke bekymret for svenske tilstander her, men det er bekymringsfulle elementer, sier han og tilføyer:

‒ Moskéene og barene får stå i fred. De blir ikke tagget ned her på Grønland som i Rinkeby.

Foreldrene må på banen

Kadafi trekker frem flere årsaker til at det er utfordringer. Ungdommer som kommer fra ressurssvake hjem. Trangboddhet med fem søsken som deler ett eller to rom.

‒ Da trekker du ut på gata. Har du ikke et godt tilbud der, eller penger til chai (en kopp te), er det lett å trå feil. Når man ser på løpegutta som gjør raske penger og går rundt med de joggeskoe-ne, Canada Goose-jakke til fem-ten tusen og fet mobil … Da er det lett å tenke at selger du noen gram her og der, så er du også der.

Han mener at foreldrene må reagere når de ser at ungdommene kommer hjem med ny jakke.

‒ De må ikke komme unna med det hjemme. Mor og far må spørre hvorfor du går med Canada Goose? De fleste er jo på, men så har du de som ikke er det. Dette handler ikke om manglende integrering. Du trenger ikke et integreringskurs for å skjønne atnarkotika og vold er galt. Vi må ansvarliggjøre foreldrene. Det er en utfordring i noen tilfeller.

Kadafi synes også at politikerne svikter.

‒ De snakker så mye om straff. De vil øke straffene, men det hjelper ikke hvis ikke foreldrene er på. Det politikerne burde satse på å øke er gode fritidstilbud. I alle år har ungdommer vært tiltrukket av sentrum. Hva skal de gjøre her? Tusle rundt på Oslo City? Vi trenger enda flere ungdomshus som Riverside her på Grønland. Lag fotokurs, legg til rette for Gaming, gi ungdommen space. Det at det er mer synlig politi, liker jeg, men du må tenke flere ting.

‒ Det blir ingen getto her

Et poeng han mener er veldig viktig i sammenhengen er hvordan det norske boligmarkedet fungerer.

‒ Du får aldri de samme gettoene her som i Tyskland eller Frankrike, eller som Rinkeby i Stockholm og Rosengård i Malmö, der sistnevn-te har 20 000 utleieboliger. Det er dyrt å bo på Grønland. Det er supersentralt, her får du alle mulige forskjellige folk. Hvis alle leilighetene her var utleieboliger. Da ville det blitt mye verre!

På spørsmål om Grønland har fått ufortjent mye negativ oppmerksomhet, trenger ikke krimreporteren å tenke lenge på svaret.

‒ Det er ikke her storkrimmen skjer. Bakmennene i norsk kriminalitet bor ikke her. Narkokongen Gjermund Cappelen bodde i Bærum, men fikk hjelp av en politimann som jobbet borte i gata her. Hvor mange drap har det vært på Grønland? Hvor mange skytinger? Ikke mange. Grønland skiller seg ikke veldig ut når du ser det over tid, men i perioder så kan det være tøft. Kanskje det er der man er nå. Da er det viktig at storsamfunnet tar tak.

Nok en gang ser han ut over det yrende folkelivet på torget.

‒ Tenk på all den skaperkraften som er her. Der er så mye positivt som skjer her. Alt går i bølger, og sånn blir det her på Grønland også, avslutter Kadafi Zaman.

INGEN GETTO: Kadafi Zaman mener at det norske boligmarkedet vil forhindre at vi får 
gettoer som Rinkeby i Norge. Vi har ikke titusenvis av utleieboliger. Det er dyrt å kjøpe seg en 
bolig på Grønland, og det gjør at bydelen blir befolket med mange forskjellige mennesker.

Begynn å skriv og trykk Enter for å søke